Telefontid Blodbanken:
Mandag - fredag: kl: 0730- 1500 på telefon 67 80 97 30
Timebestilling er viktig. Ring eller kom innom for timebestilling.

Åpningstider Blodbanken
Mandag, torsdag og fredag: kl 0745 - 1300
Tirsdag og onsdag: kl 0745 - 1845
Det er noe endrede åpningstider i ferier og høytider.

Blodgiverparkering
Blodgivere kan parkere på alle oppmerkede betalingsplasser. Parkeringsbevis for blodgivere må være synlig plassert i i frontruten og påført korrekt dato og klokkeslett. Parkeringsbeviset er gyldig i 1 time og utstedes av Blodbanken.

Nye blodgivere:
Personer som ønsker å bli blodgivere kan ringe oss på telefon 67 80 97 30 eller bruke http://www.giblod.no/

De vil da få en time for registrering og blodprøvetaking. Det er ikke blodgivning ved registrering. Blodgivere som tidligere har gitt ved en annen blodbank kan be den gamle blodbanken oversende papirer til oss. Når vi får disse papirene kaller vi direkte inn til blodgivning.

Hvis du lurer på noe i forbindelse med blodgivning,
vennligst ta kontakt med oss på telefon 67 80 97 30 mandag til fredag kl. 07.30 - 15.00

Om blod og blodgivning
Det finnes ingen erstatning for blod som er et levende materiale. Selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig. Mange kan ikke overleve uten blodoverføringer. Disse pasientene er avhengige av hjelp fra sine medmennesker.

 

Hvem kan være blodgiver? I prinsippet kan alle friske mennesker mellom 18 og 60 år melde seg som blodgivere og eventuelt gi til fylte 65 år. Blodbanken vil imidlertid akseptere at blodgivere fortsetter å gi frem til fylte 70 år, men bare under forutsetning av at de går til kontroll hos egen lege minimum hvert år og at de er friske.

Kontroll av blodtrykk og puls må inngå som en del av kontrollen hos egen lege.
Blodoverføring må ikke skade giver eller mottager. Derfor vurderer blodbanken hver giver nøye. Når du skal gi blod fyller du ut et skjema, elektronisk eller på papir, med spørsmål om din helse.

Vi ønsker ikke at blodgivere skal utsette seg for risiko ved å gi blod. Enkelte sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer, og lungesykdommer kan gjøre at man lettere får bivirkninger av blodtap på 450 ml. Enkelte medisiner kan også gjøre at man tåler et blodtap dårligere. Derfor spør vi blodgivere om sykdommer og medisiner.

Vi må være sikre på at blodet ikke overfører infeksjonssykdommer. Ved hver givning blir du derfor spurt om du har vært i situasjoner med økt risiko for smitte med HIV / AIDS eller hepatitt og du vil bli stilt en del personlige spørsmål.

I mange land forekommer infeksjonssykdommer, som kan smitte via blod, hyppigere enn i Norge. Du vil bli spurt om hvilke land du og din eventuelle seksualpartner har bodd i, og/eller besøkt og når du/dere var der. Avhengig av hvor du/dere har vært, og hvor lenge du/dere har vært der kan det være nødvendig med karantenetid.

Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 kan ikke gi blod.

Er det risiko tilknyttet blodgivning?
Den største faren med å gi blod er jernmangel. Noen få blir svimle under eller etter blodgivningen. For å hindre dette er det viktig å ligge godt, hvile 10-15 minutter etterpå, og drikke. Det er en fordel å ha spist og drukket vanlig før man kommer for å gi. Man skal ikke gå fra blodbanken før man føler seg helt bra. Det er sjelden fysiske skader ved blodgivning, men noen vil oppleve å bli blå rundt stikkstedet og kanskje få noe hevelse. Vi kaller det hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid. Nerveskade kan forekomme, men det skjer sjelden og det vanlige er å bli helt bra. Gi blodbanken beskjed om bivirkninger ved blodgivning. Du kan alltid lese mer på www.hemovigilans.no

Andre konsekvenser av å gi blod.
I og med at blodbanken tester blodet ditt og er forpliktet til å informere deg om det de finner som er utenfor "normalområdet" kan du få informasjon om din helse som du ikke ba om og kanskje ikke ønsket

• Det vanligste er for lav eller høy hemoglobinverdi
• For store eller små jernlagre
• Virusprøver som er "falskt positive" i den første testen, men viser seg å være negative. Dette skjer ca 20 ganger per år på Sykehuset Asker og Bærum.
• Virusprøver som er positive. Dette skjer mindre enn en gang hvert år for registrerte blodgivere på Sykehuset Asker og Bærum. Testresultatene kan føre til at blodgiveren ikke får gi mer og at den tappede blodenheten kastes.
• Informasjon gis som regel per brev til blodgiverens hjemmeadresse.

Som blodgiver kan man når som helst trekke seg fra videre blodgivning. Det er ikke nødvendig å opplyse blodbanken om hvorfor man trekker seg. Dersom blodbanken ikke får beskjed om at man ikke ønsker å gi blod, vil blodgiveren fortsette å motta innkallinger til blodgivning i ca ett år. Dersom årsaken til at du trekker deg er noe vi på Blodbanken kan gjøre noe med, vil vi gjerne ha beskjed slik at vi kan vurdere nødvendige tiltak og forbedringer.

Hvorfor må blodgivere fylle ut et spørreskjema og bli intervjuet?
Utfylt skjema oppfattes som samtykke til blodgivning. Blodgivning skal ikke være til skade for blodgiveren og blodet skal ikke skade pasienten. For å være sikre på at dette kravet oppfylles må blodbanken ha informasjon om blodgiveren. Erfaring har vist at ved at blodgiveren fyller ut et spørreskjema om ting som kan være av betydning og ved at giveren snakker med en blodbankansatt i enerom, får Blodbanken den informasjonen de trenger for å sikre best mulig resultat både for blodgiver og pasient. Blodbanken innhenter bare unntaksvis informasjon om blodgiverens helse fra andre enn blodgiveren selv, og bare etter at giveren har gitt sin tillatelse til dette.

Kriterier for utvelgelse av blodgivere baserer seg på Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet. http://www.lovdata.no/ og blodforskriften.

Analyser av blodprøver er et supplement til, men kan ikke erstatte, spørreskjema og intervju.

Dersom blodgiveren, etter blodgivningen, kommer på at det er viktig informasjon som han/hun har glemt å gi, er det viktig at blodbanken kontaktes og informeres om dette.

Er det helt trygt å få blodet etter en slik utvelgelse?

• Ja, det viser seg at faren for å bli smittet med HIV og hepatitt er svært liten når giveren har fylt ut spørreskjemaet riktig og sannferdig og har blitt intervjuet, og blodet er blitt testet.
• Det å få blod innebærer også annen risiko, f.eks kan man få allergiske reaksjoner, feber etc.
• Noen sjeldne ganger fører blodoverføring til alvorlige bivirkninger som vi ikke helt kan gardere oss mot.

Behandling av blodgivere i blodgiverregistre

• Blodbanken lagrer den informasjonen blodgiveren gir på spørreskjemaet og ved intervjuet.
• Blodbanken lagrer vurderingen av informasjonen med tanke på om giveren kan gi eller ikke.
• Vi lagrer resultatene fra blodprøvene vi tar.
• Blodgiveren har rett til innsyn i denne informasjonen.
• Blodgiveren kan kreve feil rettet.

Å være blodgiver
Du kan gi 450 ml blod inntil 4 ganger i året. Du bør spise og drikke som normalt før du gir blod.

Ny blodgiver:
En person som ønsker å bli blodgiver må først melde seg til en blodbank. Der må han eller hun fylle ut et spørreskjema (elektronisk eller papir ) før et intervju og blodprøvetaking. En tid senere kan personen gi blod.

Ved hver blodgivning:
Blodgiveren fyller ut spørreskjemaet, blir intervjuet og får jern. Noen ganger er det nødvendig å måle blodprosent. Deretter setter giveren seg i en god stol. Det er lurt å ha stolen slik at man nesten ligger. Den som skal foreta tappingen av blodet vasker stikkstedet nøye, forvisser seg om at det er rett person og rett blodposeetikett og merker posene som brukes. Giveren får et stikk i armen og riktig mengde blod (450 ml) renner ut i en pose. Det tas også noen blodprøver.

Etter blodgivningen:
Du har gitt 450 ml blod eller ca 10-12 % av blodvolumet ditt. Dette normaliserer seg igjen i løpet av noen timer. Inntil da vil noen enkle forholdsregler hjelp deg til å unngå uheldige reaksjoner:

· Hvil i 10-15 minutter etter blodgivning og drikk rikelig.

· Du får en bandasje som kan sitte på et par timer. Hvis du begynner å blø: hev armen, trykk på blødningsstedet og sett på en ny bandasje.

· Ikke røyk den første halvtimen etter tapping.

· Hvis du føler deg svimmel eller uvel; legg deg straks ned eller sett deg med hodet mellom knærne. Hvis du har opplevd en slik episode vil vi gjerne at du kontakter oss.

· De første fire til seks ukene etter blodgivning vil blodprosenten være lavere enn den pleier. Dette gir ingen symptomer, men du bør imidlertid ikke utsette deg for harde fysiske belastninger det første døgnet. Hvis du utøver en utholdenhetskrevende idrett vil prestasjonene kunne være litt svakere i denne perioden.

· Utfør ikke handlinger som kan sette deg selv eller andre i fare, som å klatre i stillas, føre fly eller buss, dykke el.l. de første timene etter blodgivning

Blodgivning og jern
Jern er en viktig del av hemoglobinet, det røde proteinet som fyller de røde blodlegemene og frakter oksygen til vevet. Ved blodgivning mister man noe jern, og det vil være nødvendig å erstatte dette ved å spise jerntabletter de første ukene etter at man har gitt blod.

Blodprøver
Hver gang du gir blod tar vi følgende prøver av deg:

• Hemoglobin (blodprosent )
• ABO/Rh(D) typing (blodtyping)
• HIV og Hepatitt-prøver

Noen ganger tar vi også:

• Ferritin og transferrinreseptor (jernlager)
• Syfilistest
• Andre blodtypeserologiske tester

En hepatittprøve blir sendt til Ullevål Universitetssykehus for analyse. Det resterende blir utført her på Bærum sykehus. En av prøvene som tas ved hver tapping fryses ned og oppbevares i 2 år. Av og til trenger vi prøver til prosjekter. Vi ber om skriftlig tilsagn hvis prøven ikke er anonymisert.

Blodgivergaver
Når du har gitt blod, får du en gave som takk for hjelpen.
Hos oss kan du velge mellom følgende:

• En gave (kan variere litt fra gang til gang)
• 50 kroner som doneres til ett av våre faste formål.

Videre arbeide med blodet som er gitt:
Blodet som er gitt blir liggende i ro ca 1 time. Deretter renner det gjennom et filter for å skille ut de hvite blodlegemene. Blodet blir sentrifugert slik at det deler seg i røde blodlegemer og plasma. Alle blodproduktene blir i karantene til Blodbanken har fått svar på alle prøvene som er tatt.

· De røde blodlegemene oppbevares i kjøleskap frem til de blir gitt til pasienter på Sykehuset Asker og Bærum eller andre sykehus i Oslo-området eller på andre sykehus i Norge.

· Plasmaet dypfryses og sendes til patogeninaktivering. Det gis deretter til pasienter på norske sykehus. Plasmaet kan også deles opp i bl.a. koagulasjonsfaktorer, albumin, immunglobuliner etc.

Produksjonen av de enkelte plasmaproduktene tilpasses behovet i Norge. Enkelte ganger vil det imidlertid bli overskudd av enkeltprodukter og disse kan da bli solgt til utlandet. Dette har bl.a. hendt med albumin som har blitt solgt til Mexico.

Noen få ganger kan vi ha uhell ved produksjon av røde blodceller og/eller plasma slik at blodet ikke kan gis til pasienter. I slike tilfeller må vi dessverre kaste blodet eller gi det til mikrobiologisk avdeling som bruker det til sin diagnostikk av bakterieinfeksjoner.

Blodets grunnleggende egenskaper og pasienters behov for blodoverføring

Mengden blod et menneske har avhenger blant annet av alder, høyde og vekt. Et voksent menneske har ca 4- 6 liter blod. Blodet transporterer oksygen i kroppen, bekjemper infeksjoner, sørger for næring til alle kroppens celler, og fjerner avfallstoffer.

Blodet består av:

• Røde blodlegemer som inneholder hemoglobin. Det er hemoglobinet som transporterer oksygen fra lungene. Jern er en viktig del av hemoglobinet.
• Hvite blodlegemer deltar i kroppens forsvar mot infeksjoner.
• Blodplater (trombocytter) medvirker til at blødninger stanser.
• Plasma består av blant annet vann, salter, proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner.

Dersom pasienter blør eller ikke selv kan lage deler av blodet kan de trenge blodoverføring. Et eksempel er en pasient som etter skade eller operasjon har blødd så mye at han/hun ikke har nok røde blodlegemer til å transportere det oksygenet kroppen trenger. Pasienten vil da få en overføring med røde blodlegemer.

Et annet eksempel er en pasient som får cellegift pga kreft. Under cellegiftbehandlingen kan det skje at kroppen ikke klarer å lage nok blodplater og pasienten vil da begynne å blø fra for eksempel nese og munn. Pasienten vil da få overføring av blodplater som stopper blødningen og hindrer nye blødninger.

Et tredje eksempel er en pasient med blødersykdom som ikke lager nok koagulasjonsfaktorer og derfor blør uten at han har skadet seg. Pasienten vil da få overføring med koagulasjonsfaktorer for å stoppe blødningen og for å hindre nye blødninger.

Blodoverføring er en uerstattelig del av moderne medisinsk behandling.

Viktig å vite
For at du ikke skal komme forgjeves til Blodbanken vil vi minne om følgende:

· Hovedregelen er at du ikke skal gi blod hvis du trenger medisiner. Det finnes likevel unntak. Eksempler er: P-piller, enkelte hormonpreparater, og lette smertestillende. Er du allergiker kan du som oftest gi blod når du er symptomfri på lave medisindoser. Bruker du antibiotika skal du ikke gi blod. Vent 14 dager etter avsluttet behandling.

· Du skal ikke gi blod hvis du har infeksjonssykdom som for eksempel:

o influensa, forkjølelese, bronkitt eller sår hals

o forkjølelsessår, herpes

o diare, omgangssyke eller urinveisinfeksjon

o åpne eller infiserte sår

o soppinfeksjoner

· Du skal ikke gi blod de første 48 timene etter tannlegebesøk.

Selv etter relativt ubetydelige infeksjoner må du ha vært frisk i to uker før du gir blod.

Hvis du i tiden før blodgivning har søkt lege pga annen sykdom eller mindre kirurgiske inngrep er det også mulig at du må vente med å gi blod. Det samme gjelder visse former for tannbehandling.